Ormekur til katten
din?
Det hersker mye
tvil og rykter rundt ormebehandling av kjæledyr
og mange dyreiere er ikke sikre på hvordan, hvor
ofte og med hva de skal behandle. Dette finnes
det ingen enkle svar på, men man kan forsøke å
gi noen retningslinjer.
Statens
legemiddelverk kom med noen terapianbefalinger i
2001, for å hjelpe til med å gi noen
retningslinjer i hva som er ”rett” og hva som er
”galt”. Disse anbefalingene er derimot ikke så
lett å få tak i for mannen i gata, og heller
ikke alle veterinærer eller andre fagfolk har
hatt tid til å lese det.
De vanligste
innvollsormene hos katt er spolorm og bendelorm
(Taenia-arter).
Spolorm og
bendelorm hos katt
En skal være
oppmerksom på andre arter av innvollsorm når det
er snakk om importerte dyr eller dyr som har
vært ute og reist. En annen liten plage er
Giardia. Denne parasitten kan smitte fra dyr til
mennesker, dermed blir det mer og mer
oppmerksomhet rundt den. Giardia blandes noen
ganger sammen med innvollsorm fordi de invaderer
tarmsystemet og kan forårsake diare. Det er
derimot ikke en orm, men en encellet organisme
som ikke kan sees med det blotte øyet. Det er
ikke uvanlig å påvise Giardia hos katt her i
landet.
Det overordnede
prinsippet med terapianbefalingene er at
behandling og preparatvalg baseres på hvilke
parasitter man ønsker å behandle mot. Siden
ormekurer finnes reseptfritt på apotek idag er
det derimot mange som ønsker å ta ormekur på
katten sin uten å ta turen til dyrlegen hver
gang.
Kombinasjonspreparater er midler som inneholder
flere virkestoff i ett og samme produkt.
Kombinasjonspreparater til katt som er
reseptfrie på det norske markedet idag er
Drontal. Selvom disse har fått
markedsføringstillatelse de senere årene, er
anbefalingene fra statens legemiddelverk klare
på at det kun er behov for bruk av disse
preparatene ved import av katter. Katter som
ikke er ute og reiser bør dermed bruke et
produkt som inneholder kun ett virkestoff. På
det norske markedet står vi da igjen med
Banminth, Droncit og Panacur.
Man er bekymret
for at parasittene skal utvikle resistens ved
bruk av ormemidler. Nedsatt følsomhet for et
middel i en populasjon av parasitter sammeliknet
med en normal populasjon kalles resistens, og et
antiparasittært middel kan påvirke denne
følsomhet for det aktuelle legemidlet. Med andre
ord, om parasitten blir resisten mot et
legemiddel virker det ikke lenger mot denne
parasitten. Ett av punktene i
terapianbefalingene er risikoen for resistens
ved underdosering. Det er veldig viktig at dyret
som behandles får riktig dose slik at alle
parasittene til stede blir drept. Det er også
viktig at alle stadiene drepes, som larver og
egg, i tillegg til voksne. Banminth kan brukes i
én dag for så å gjenta behandlingen etter 14
dager, for da klekkes eggene og blir til nye
larver som også må behandles. Panacur tar egg i
tillegg til larver og voksen orm, og der er
behandlingen 3 dager etter hverandre. Nå har det
også kommet en Panacur oralpasta til katt, og
der kan voksne dyr behandles i kun 2 dager.
Mange synes kanskje det er lettere å behandle i
to eller tre dager etter hverandre, istedet for
at de må huske å gjenta behandlingen etter 14
dager. Om man er usikker på om katten har
bendelorm eller spolorm er det også mer
forsvarlig å bruke Panacur, siden Banminth kun
tar spolorm og hakeorm, og ikke bendelorm.
Panacur tar spolorm, hakeorm, piskeorm og
bendelorm (Taenia artene, som er de vanligste
bendelormene på katt i Norge idag). Om man har
utelukket spolorm, og vet sikkert at det er
bendelorm katten har, kan man bruke Droncit som
tar kun bendelorm.
Rutinemessig
behandling er anbefalt i miljøer med stort
smittepress. Da behandler man rutinemessig hver
6., 4. eller 3. måned, avhengig av situasjonen.
Miljøer med stort smittepress kan være katterier,
husholdninger med mer enn to katter og steder
hvor det ferdes mange katter. Katter som fanger
mus og fugler er også utsatt for et større
smittepress enn vanlig. Kattunger er utsatt for
et stort smittepress og bør behandles første
gang innen tre ukers alder, hver fjerde uke (Panacur)
til og med 12. leveuke. Med Banminth må man
behandle kattungene hver fjortende dag. Kattemor
behandles samtidig med kattungene.
Om man skal følge
terapianbefalingene er det ønskelig at man går
til dyrlegen sin får å påvise hvilken
innvollsparasitt dyret lider av. I mange
tilfeller vil det være andre årsaker enn
innvollsorm til at dyret er sykt eller har
nedsatt allmentilstand.
Om man behandler
dyret sitt mot innvollsorm, uten å vite hva
slags parasitt man behandler mot, bør det brukes
Panacur tabletter eller oralpasta for å være på
den sikre siden. Panacur kan også brukes under
drektighet og har en meget god sikkerhetsprofil.
Drontal skal ikke brukes på drektige katter,
dette bør man være obs på om man skal ta katten
utenlands.
Panacur® vet. sammenliknet med andre reseptfrie
ormekurer på det norske markedet - Klikk her!
Fenbendazol,
virkestoffet i Panacur, har effekt på egg i
tillegg til larver og voksne.
Også effekiv mot dvergbendelorm,
Echinococcus spp.,
i Norge ikke forekommende arter.
Zoonoserapporten 2001. Norsk Zoonosesenter.
|
|
1) 8 ganger normaldosen
“Kombinasjonspreparater til hund mot
nematoder og bendelorm har fått
markedsføringstillatelse i de senere år, men
det er tvilsomt om det er behov for disse
preparatene unntatt ved import av hunder.”
Terapianbefalinger Statens legemiddelverk,
publikasjon 2001:07
|
 |
